søndag 21. november 2010

Linn Skåber, Kåre Conradi, men Christian Skolmen

Eg var på revy med bestemor. Lite ante kva eg hadde i vente. Siden eg visste kven som skulle opptre, hadde eg store forventningar.  Det var ikkje selve showet i seg selv som var artig, det var opplegget dei lagde rundt meg. Altså Kåre Conradi og Linn Skåber hadde eg aldri sett morsommare, dei utgjorde jo heile showet, og gjorde det heile heilt fantastisk. Nett då eg sat der, kom Linn Skåber bort til meg, av alle menneska i heile salen. Kva skjer? Tenkte eg. Kvifor akkuratt meg? Var det fordi eg var så feit? Kva hadde eg gjort? Ikkje visste eg, men eg var i kvart fall spesiell nok til at heile showet deretter handlet om meg.

Digital forteljing- kjenslar rundt oppgåva


Eg synast det var greit å jobbe med den digitale forteljinga. Det var riktignok litt vanskeleg at vi ikkje hadde fått nokon direkte kriterier om kva vi skulle ha med og så videre. Det gjør det meir fritt, og kanskje vanskelegere for oss å vite kva som er forventa av oss. 

Ellers var det greit at vi fikk et såpass fritt val, at vi kunne velje tema og slikt. Eg syns også det var gøy, da vi skulle velje eit tema vi brann for eller føler noko om.  Det gjør det i alle fall litt lettare og vise kva man meiner og synes om eit tema. Eg valde temaet kjærleik, fordi eg føler det er noko vi alle kan kjenne oss igjen i, eg ville få folk til å tenkje.