FILMANMELDELSE ZELIG:
Først av alt vil jeg bare få med at jeg egentlig ikke er så veldig glad i slike gammeldagse filmer som Zelig. Ikke fordi jeg føler de ikke har et budskap, men jeg relaterer meg mer til nåtidens samfunn og derfor syns det er mer spennende å se filmer som omhandler nettopp dagens samfunn og eventuelt fremtiden.
Filmens hovedbudskap vil jeg si er nemlig Zelig, som formerer seg som en kameleon og har splittede personligheter, evnen hans til å endre seg i folks nærvær. Han endrer personlighet etter menneskelig kontakt, men dette viser seg å bare skje i menns nærhet. Psykologen hans er veldig interessert i å kurere han og etter lang forskning på Zelig, greier hun å finne ut hva som feiler han og finner en noenlunde bra behandling.
Fortellingen går i kronologisk rekkefølge, noe som gjør det lett å få med seg hva som skjer, og vi følger Zelig fra voksen alder til hans død. Vi blir kjent med både han og psykologen hans og opplever den sjeldne sykdommen hans som blir mye medieomtalt.
Kameleonen symboliserer Zelig, som viser seg å være en mann med ganske så forskjellige personligheter. I det ene øyeblikket viser han seg å være en farget mann, og i det andre øyeblikket er han en doktor, altså ting han egentlig ikke er, men grunnet omgivelsene greier å formere seg til.
Zelig viser seg å utvikle et nokså intimt og kjærlig forhold til psykologen sin. Det virker nesten litt som om psykologen hans får omvendt han til å bli forelsket i seg. De bruker hvertfall mye tid sammen på en hytte hvor hun studerer Zelig og her får han for seg selv. Etter hvert gifter de seg og lever lykkelig sammen.
Filmen er som en dokumentar og det er da lett å føle at dette er en virkelig hendelse og noe som kunne ha oppstått i virkeligheten. Derfor vil jeg ikke si at skuespillernes prestasjoner kan vurderes på samme måte som en vanlig film. Det er heller ikke ordentlige scener som gjør at vi får et like bra helhetsinntrykk som i en normal film. Tatt i betraktning at filmen er nokså gammeldags og filmet som en kommentar vil jeg si at skuespillerne er ganske amatører, og oppfører seg veldig usikkert. Spesielt Eudora, psykologen til Zelig. I starten når hun undersøker Zelig virker hun ganske usikker og sjenert, men det ser ut som om etter hvert som hun kommer nærmere Zelig, vokser hun som person og blir sterkere og mer sikker på seg selv.
Alt i alt vil jeg si det er en grei film, kanskje ikke så relevant til min målgruppe, men jeg vil anbefale den til folk over 20 år, og kanskje helst de som også er litt eller over middels interessert i psykologi. Grunnet jeg ikke syns den var så bra, må vel være fordi jeg ikke er så interessert i slike temaer, og hvis jeg skulle valgt å se en film selv, så ville jeg nok ikke valgt denne typen film, heller en mer actionfylt komedie eller kjærlighetsfilm.
