Novelle, analysering og oppsummering

Før jeg bestemte meg for novellene renslighet er en dyd og det er enklast slik, leste jeg ca. alle novellene. Novellene renslighet er en dyd og det er enklast slik var de som gjorde mest inntrykk på meg og de jeg følte jeg hadde mest å si om. Forberedelsene var bare å lese godt gjennom novellene og lese gjennom hvordan analysere en novelle.

Selveste samtalen synes jeg ikke gikk så bra. Jeg følte jeg kanskje burde ha tolket mer og skrevet et ordentlig forberedelsesark som jeg kunne øvd på. Refleksjonene mine i samtalen burde vært mer variert og jeg følte det ble en del oppsummering av handlingsreferatet og ikke så mye tolkning.

Vinterkyss- filmanmelding

Eg synast denne filmen var litt treg, da eg liker bedre action filmer. Men eg likte at filmen fikk meg til å tenkje ein del. Det at Victoria, hovudeskuespillerinna i filmen valgte å rømme fra verkelegheita da alt blei vanskeleg var kanskje ikkje så smart, men det er jo også faktisk det nokon velger å gjere. Det er kanskje ikkje alltid det rette, nokon gonger må man berre takle sannheita som den er, og takle verkelegheiten. Eg likte at man kan samenlikne seg med filmen og relatere saker til verkelegheiten. Det er kanskje hennar måte å behandle sorgen etter sin sons daud på, men i staden for å dra frå sin mann, ville ein kanskje ha blitt heime og prøvd å bearbeide sorgen der. Eg skjønar at ho vil vekk frå alt, vekk slik at ho slipper og tenkje på alt det vonde som er knyttet til det stedet der dei bor.  Når ho flytter får ho også ein uventet oppmerksomheit, ho venter ikkje å få kjærleik frå ei av de innfødte. Denne innfødte viser seg også å være mistenkt i ein drapssak som ho selv arbeider med. Kanskje det er det at det er no ho verkeleg treng denne kjærleiken, og at ho ikkje bryr seg så mykje om han er innblandet, og at ho tror så sterkt at det ikkje er han som har gjort det at ho bare lar seg rive med.

Eg trur nok Victoria reiser for å glemme. På det nye stedet får ho så mykje å gjere at ho nesten gløymer den vonde fortida si. Selv om ho hver gong ho ser eit barn blir mint på sin eigen son, virker det som om alt går mykje bedre for henne på det nye stedet. Folk begynner å få tillit til henne, og dei begynner å like den nye legen. Ho får starte heilt på nytt uten at nokon dømmer henne, eller veit om fortiden hennar.

 Eg liker endinga til filmen. At ho velger å reise heim, er kanskje det beste, både for henne og mannen hennar. Som dei fleste filmer, endte også denne med ei lykkeleg slutt.

"Det er enklast slik"

Det som er viktig når jeg leser en tekst, synes jeg i hvertfall, er at den får meg til å tenke. Dette var en slik tekst. Det handlet om en gutt som var på feil sted til feil tid. Alle oddsene var mot han, men han visste selv at han ikke hadde slått den gutten. Rektoren prøver å få han til å innrømme det, og enda han vet inderlig godt at han ikke slo til og sparket den gutten, sier han at det var han som gjorde det til slutt. Han innser vel da at det ikke bare er han som har tapt, men også gutten som ble slått har tapt, da han ikke holdt ut med sannheten. Mennesker som ikke tåler sannheten synes jeg er feige, og jeg synes det er dårlig gjort å ikke fortelle sannheten.

Novellen tror jeg vil fortelle oss et budskap. Det er lettere å gi opp når alt trosser deg og går imot deg, men det er vel da man bør stå på sitt for man vet selv hva man har gjort. Gutten i denne novellen nekter plent for det han er beskyldt for i starten, han blir til og med innkalt til rektor hvor rektor virkelig har bestemt seg for at denne gutten er skyldig. Det må være ganske irriterende når du vet at du ikke har gjort det, men alle går i mot deg og beskylder deg.

Sangtekster- noe engasjerende

Gode sangtekster: Før la jeg ikke like godt merke til sangteksten. Da var det liksom sangen og melodien som i seg selv var bra, ikke teksten. Men i det siste har jeg lagt mer og mer merke til teksten i sanger, og begynt å tenke over at noen av tekstene faktisk er ganske bra. Jeg kan faktisk spille sanger om og om igjen bare for å få med meg hva som egentlig ble sagt. Mange legger sjela si i slike sangtekster, og ut i fra det får vi vite de innerste og dypeste tankene til personer. Jeg syns det er bra at folk viser følelser og får de ned i form av en sangtekst. Jeg liker sangtekster som får en til å tenke og fundere, for eksempel kjærlighetstekster, noe de fleste skriver om. De synger om sorgen og tapet av en person eller hvor glad og dypt de virkelig elsker en person. Sangtekster er ofte lette å kjenne seg igjen i, og det er enkelt å relatere til egne opplevelser . Det må være helt herlig å vite at en gutt for eksempel synger om sin kjærlighet til deg, ta for eksempel sangen grenade.

Sangtekster er faktisk en ganske bra måte å uttrykke følelser på, enten det er sorg, sinne, kjærlighet eller glede. Uten å tenke på oppsett kan du bare skrive ned akkurat det som faller deg inn. Det kan komme helt på dagsformen hva du er i stand til å få ned på papiret, men en god tekst trenger ikke være riktig oppsatt eller være så og så lang. En god tekst er en tekst hvor du kan forstå deg på personen som skriver den og få et innblikk i livet deres. Sangtekster kan også gi deg andre syn på ting og se ting fra et annet perspektiv. Men så finnes det jo også tekster som er helt absurde og som ikke gir spesielt mye mening. Kanskje det er fordi du ikke forstår de og ikke har opplevd det samme. Det er vel noe med det, vi kjenner oss lett igjen og kan godt like, de tekstene som omhandler noe av det vi selv har opplevd. Basert på egne erfaringer kjenner vi oss igjen i andres tekster.

En del brukt i sangtekster er disse uttrykkene som: You open the door, noe som garantert ikke alltid blir brukt ordrett, men mer metaforisk for å skildre hva man mener, og kanskje få lytterne til å undre litt. Noen av sangtekstene kan bruke lang tid før de kommer til poenget, og går mye rundt grøten, men hvis man hører nøye er det lett å få med seg hva de vil si.

Nettikette

Da internett og bruken av dette er en stor del av hverdagen til de fleste, syns jeg dette er et viktig tema som omhandler oss alle. Derfor bør alle som ferdes på nettet, bruke vettet, og følge nettiketten slik at ingen blir utsatt for mobbing og slikt.

Nettiketten handler vel enkelt om å respektere andre og oppføre oss ordentlig når vi ferdes på nettet. Dette gjelder oss alle, om vi oppdaterer statusen på facebook eller poster et blogginnlegg. Det er følgende regler som da kan tas i bruk, og selv om disse reglene er nokså konkrete, sier de vel alle litt av det samme. Du skal bruke vettet når du ferdes på nettet!

Ikke legg ut bilder av andre som du vet de ikke vil godta at du legger ut, ikke utgi deg selv for å være en annen en den du egentlig er, og avtal og møte noen du ikke vet hvem er.

Rett og slett er det å ferdes på nettet ganske enkelt, du gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg selv. Generelle regler om oppførsel slik som du oppfører deg i hverdagen er også viktig for at ferdsel på nettet skal funke. Slik unngår vi mobbing og trakassering og andre ulovlige tjenester. Hvis du ikke vil at noe skal legges ut av personlig informasjon om deg selv på nettet, enten det er et bilde eller tanker du har, gjør du ikke det, for når det først er ute på nettet, blir det der!

Linn Skåber, Kåre Conradi, men Christian Skolmen

Eg var på revy med bestemor. Lite ante kva eg hadde i vente. Siden eg visste kven som skulle opptre, hadde eg store forventningar.  Det var ikkje selve showet i seg selv som var artig, det var opplegget dei lagde rundt meg. Altså Kåre Conradi og Linn Skåber hadde eg aldri sett morsommare, dei utgjorde jo heile showet, og gjorde det heile heilt fantastisk. Nett då eg sat der, kom Linn Skåber bort til meg, av alle menneska i heile salen. Kva skjer? Tenkte eg. Kvifor akkuratt meg? Var det fordi eg var så feit? Kva hadde eg gjort? Ikkje visste eg, men eg var i kvart fall spesiell nok til at heile showet deretter handlet om meg.

Digital forteljing- kjenslar rundt oppgåva

Eg synast det var greit å jobbe med den digitale forteljinga. Det var riktignok litt vanskeleg at vi ikkje hadde fått nokon direkte kriterier om kva vi skulle ha med og så videre. Det gjør det meir fritt, og kanskje vanskelegere for oss å vite kva som er forventa av oss. 

Ellers var det greit at vi fikk et såpass fritt val, at vi kunne velje tema og slikt. Eg syns også det var gøy, da vi skulle velje eit tema vi brann for eller føler noko om.  Det gjør det i alle fall litt lettare og vise kva man meiner og synes om eit tema. Eg valde temaet kjærleik, fordi eg føler det er noko vi alle kan kjenne oss igjen i, eg ville få folk til å tenkje.